tirsdag 1. februar 2011

Jeppe på Bjerget
Leker med tragedie og komedie.
Oppskriften på en komedie er at den skal gå i en bue og ende bra. ”happy ending”. Men det gjør ikke denne komedien. Den slutter ikke bra.
Man får sympati for Jeppe som blir plaget og eglet med av alle. Til og med sin kone. Vennene hans som drikker og baronen og hans hoff.
Jeppe på Bjerget handler om en kar som er alt for glad i alkohol. Han drikker opp alle pengene sine hos en brennevinsselger og blir egentlig plaget av alle sine venner og bekjente. De problemene han hadde med sin kone og brennevinsselgeren blir bare verre etter at han drikker seg så full at han bare blir liggende i en haug med bæsj. Men så støtter baronen eller den mektigste mannen på Jeppe som ligger i haugen av bæsj og med hoffet hans bestemmer de seg for å spille Jeppe et puss. De bærer han inn i baronens seng, bytter hans klær, steller han og når han våkner later de som han er deres nye baron. Jeppe koser seg veldig, men igjen drikker han seg like full og etter en god fest bærer de han tilbake i haugen av bæsj. Der våkner han opp og kona lurer jo selvfølgelig på hvor han har vært og hvorfor han stinker alkohol. Etter en rettssak havner Jeppe igjen helt nederst i gjørma.